Legg ned =Oslo

Første gang jeg kjøpte =Oslo var jeg nysgjerrig, og trodde det var en god idé.  Andre gang jeg kjøpte =Oslo var det i håp om at de hadde ryddet opp litt i formen, og gjort det mer interessant. Etter det har jeg kjøpt =Oslo et par ganger, men sjelden brukt mer enn noen minutter på å bekrefte at det fortsatt ikke inneholder noe jeg har lyst til å lese, så jeg legger bladet ganske raskt fra meg, og kaster det så snart samvittigheten min tillater det

Så hva er problemet? 

Vel, det hender jeg gir til tiggere, men sjelden med glede. "Hjelp meg,“ sier de. Hver gang. "Vær så snill og hjelp meg." Ikke én gang kan jeg huske å ha hørt "Kan jeg hjelpe deg?” (I hvert fall ikke i Europa. I Sør-Afrika er det en ganske annen innstilling.) Hele dagen gir jeg penger til folk som hjelper meg på en eller annen måte, og det er mange ganger jeg gladelig skulle betalt noen for å hjelpe meg ut av trikkedøren og over snøfonnen med handleposer og barnevogn.

I stedet venter de på meg på hjørnet lenger bort. “Kan du hjelpe meg?”.

Jeg vil imidlertid ikke moralisere  over det. De vet ikke bedre, så jeg ender noen ganger opp med å gi noe likevel – uten å få (eller forvente) noe igjen for det. Det jeg ville få frem, var at jeg misliker at folk ber om noe til seg selv, uten å tilby noe av verdi i retur.

Men, bak masken er det akkurat det =Oslo gjør. Selgerne kan rette seg opp i ryggen og legge av seg den tragiske stemmen, for tilsynelatende står de der og selger – det er ærlig arbeid. Like fullt står de der og ber om penger. Og ikke som kompensasjon for noe jeg får glede av, men i bytte mot historiene om sine tragiske skjebner, trykket på tjukt papir og limfrest. Det er åpenbart ikke grenser for hvor selvopptatt og selvmedlidende det går an å være. Den eneste grunn noen har til å kjøpe =Oslo, er veldedighet – akkurat samme grunn som folk ga til tiggere før.

Hadde det ikke gått an å selge noe som faktisk har verdi for noen? Hva med å selge kart over Oslo til turister? Eller hva med å selge en av de avisene som drives av profesjonelle og likevel ikke går rundt? Hva med å pusse sko og selge skolisser, og kanskje selge paraplyer når det regner? Hva med vindusvask og feiing av gaten utenfor butikker? Hakke is og rydde snø? Hva med å hjelpe folk å finne parkeringsplass eller med å bære posene deres til bilen?

Hva med å selge noe som folk faktisk har et visst behov og ønske for? Hva med å selge tjenestene til andre som selger tjenester? Hva om =Oslo ble et bemanningsbyrå, i stedet?