Stand-up er ikke noe å le av. Det er dødsens alvor. Når en komiker står helt alene på scenen, foran et publikum som har betalt gode penger for å le, og raskeste vei til A-etat går gjennom dårlige vitser, da har man ikke råd til å la være ta humoren seriøst. Men hva er stand-up?

Applaus og latter trenger så vidt opp trappene fra scenen og inn gjennom den åpne døren til garderoben. Noen har tydeligvis funnet tonen med publikum. Om en times tid skal Jonas Rønning på scenen og få folk til å le, men akkurat nå sitter han backstage og slapper av. Han er helt cool, han har ingen nerver.

Jonas elsker å stå på scenen, og han er mer nervøs når han skal ringe og klage på en regning enn når tusenvis av mennesker venter på at han skal være morsom. Han er nok litt annerledes enn mange andre komikere i og med at han er så rolig før et show. Han er nesten litt for avslappet.

“Det har av og til nesten plaga meg,” sier han. “Jeg har av og til fått det i trynet igjen at jeg burde ha gira meg selv litt mer opp; av og til har jeg vært for cool, på en måte.”

Sammen med Dagfinn Lyngbø, Atle Antonsen og Åsleik Engmark skal Jonas underholde publikum i to strake timer på Smuget i Oslo. Det er stand-up-festival, og programmet er litt hektisk. Jonas og Åsleik har nettopp ankommet fra en annen scene, og her på Smuget er Thomas Giertsen i ferd med å avrunde kveldens første show.

Det synes likevel ikke på Jonas eller Åsleik at de er halvveis gjennom de tre mest hektiske dagene i en populær stand-up-komikers år. Det kunne ha vært et hvilket som helst show de gjorde seg klare for.

Festivalen sier mye om hvordan det går med stand-up i Norge. Stand-up-miljøet er forholdsvis nytt i Norge, men arrangementet har vokst med rekordfart siden det første året. Komikerne som er på Smuget i kveld er blant de mest rutinerte i landet, og har vært med siden den spede og sene begynnelsen.