Mytisk stemning
Følelsen av Galicia kan like lite forstyrres av et par lavmælte utlendinger, som den kan druknes i råolje.
Ikke misforstå; Prestige var en økologisk og økonomisk katastrofe som har merket denne grønne fliken av Spania langt inn i fremtiden. Det skal imidlertid mer til enn en skipslast med olje til for å fjerne stemningen som hviler over regionen. Den ligger tykk som tåken i dalene her, og er å finne i de keltiske ruinene som kroner bakketoppene i området og i de ensomme korsene og kirkene som er blitt reist på disse ”hedenske” plassene.
Kanskje stemmer det, som lokalbefolkningen sverger på, at den galisiske stemningen er nedarvet fra de gamle kelterne som pleide å bo her for tusenvis av år siden, i tiden før og under romersk herredømme. Det virker imidlertid litt usannsynlig at kelternes innflytelse skulle være så sterk at områdets til tider eventyraktige stemning skulle være deres skyld.
Da er det lettere å tro at alle de tomme kirkene har noe med saken å gjøre. Det er faktisk et stort problem i Galicia at det er ikke er nok prester til kirkene – for det er kirker overalt. Men selv ikke kirkene virker viktige nok til å kunne forklare det mystiske Galicia. Kanskje er det underlige skygger i skumringstimene i skogen, og slørete konturer i det disige, noen ganger regnfulle, klimaet som gjør at landsdelen virker litt romantisk.
Det kan ikke være skogene heller, for stemningen er også å finne blant de gamle enkene som åpner østers i en liten gate i Vigos havnekvarter, blant fiskehandlerne på markedet og blant de splitter nye Citroën’ene som står på kaia og venter på neste båt.
Stemningen ligger i lukten av regn som nettopp har sluttet å falle, av fuktig skog, av traktordiesel, av blomstrende trær, av fiskeslo, av nydelige matretter, av svette og, ikke minst, i blandingen av alle luktene.
Men aller mest ligger stemningen av Galicia i lokalbefolkningens stolthet over selv den mest sviende av disse luktene. Uansett hvor vakkert eller slitent eller mystisk eller uparfymert Galicia er, så er det først og fremst galisieres hjem og arbeidsplass du besøker. Her jobber de hardt, bor godt og er stolte av det.