Det er i beste fall ugunstig, og i verste fall umulig, å pakke en hvilken som helst font med i et nyhetsbrev eller nettsider. Derfor bruker vi stort sett webfonter (Google har en stor, gratis samling her) eller vanlige systemfonter (fonter som er installert og aktivert på maskinen til leseren).
Her er en liste over noen vanlige, og noen mindre vanlige, fonter. Ta pekeren over i-ikonet bak fontens navn for å se utbredelsen av hver font.
I nyhetsbrev vil heller ikke webfonter fungere på alle maskiner. Og ingen fonter – selv ikke Arial – finnes på 100% av verdens maskiner. Derfor bruker man noe som heter font stacks. Font stacks er lister av fonter som kan gjøre jobben, i prioritert rekkeføkge.
En typisk fontstack ser slik ut: Cambria, Georgia, serif
Det betyr: Bruk Cambria hvis den er tilgjengelig. Hvis ikke, bruk Georgia. Er ingen av dem tilgjengelig, så får en hvilken som helst serif-font duge.
Du kan ha så mange fonter etter hverandre som du vil, men det bør normalt holde med tre-fire. Hensikten er å begynne med den minst vanlige/mest ønskelige, og så by på mindre optimale, mer tilgjengelige alternativer.
Så du kan tenke seg at du for eksempel bruker
drømmefont, webfont alternativ, systemfont 1, systemfont 2, klasse;
(Der systemfont 1 er en standardfont på PC, og systemfont 2 er en standardfont på Mac; tilgjengelige klasser er serif, sans-serif, monospace, fantasy eller script)
Det finnes nettsider som viser utbredelse av de fleste fonter.
En god font-stack tar ikke bare hensyn til det generelle uttrykket, men også at linjehøyde og ordlengde er stort sett lik i de ulike fontene, så man får minst mulig forskyvning ved bytte av font.
Hvis du vet hvilken font du helst vil bruke, kan du finne gode forslag til fontstacks på nett.