I am Chris K. N.

Det er vår oppgave, som innovatører, å være annerledes. Og man skulle kanskje tro vi var gode på det i Annerledeslandet Norge, men det spørs om ikke vi har noe å lære om annerledeshet.

Jeg er nok den minst “annerledese” personen i hele New York.

Stand-up er ikke noe å le av. Det er dødsens alvor. Når en komiker står helt alene på scenen, foran et publikum som har betalt gode penger for å le, og raskeste vei til A-etat går gjennom dårlige vitser, da har man ikke råd til å la være ta humoren seriøst. Men hva er stand-up? Applaus og latter trenger så vidt opp trappene fra scenen og inn gjennom den åpne døren til garderoben. Noen har tydeligvis funnet tonen med publikum. Om en times tid skal Jonas Rønning på scenen og få folk til å le, men akkurat nå sitter han…

Man reiser ikke til Galicia for severdighetene, men for roen. Her er noen forslag på måter å finne den. Ved å ta inn på en galisisk Bed & Breakfast, har du allerede tatt del i den jordnære atmosfæren som råder i området, men man behøver ikke nødvendigvis bo så enkelt. Det er flere flotte hoteller som ligger i de rolige omgivelsene Galicia tilbyr, og hverken stemningen eller budsjettet behøver å lide av at du foretrekker litt luksus fremfor intimiteten ved de små gjestehusene. En form for slik luksus kan du finne i Mondariz, den lille byen som er kjent for…

Det er en mørk ironi i at et skip kalt Prestige skulle gi Galicia så hard medfart, for hvis det er en ting du ikke kommer til å se mye av i den spanske regionen, så er det nettopp prestisje, eller alt det innebærer av pretensjoner og påtatthet. ”De kaller Vigo en by,” hvisker en museumsguide om Galicias kommersielle hovedstad. ”Men det er det jo ikke. Vigo er en utpreget landsby. Folk her smiler til og snakker med fremmede. De snakker til og med gallego – galisisk – med hverandre som om de var bønder, og ikke castillansk, slik man…

Between domestic legislation, international law and multilateral consensus, a group of about 40 industrialized countries with a thing about signing papers, have made a megalomaniacal dictator’s job difficult – not to mention that of his suppliers. The handful of countries that, after having started two world wars, have learned the recipe for destruction, are doing their best to keep it a secret.